Jeg har lenge sitti og vurdert om jeg faktisk skal legge ut dette innlegget og jeg har bestemt meg for å endelig gjøre det.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg har tenkt litt de siste dagene. På egentlig alt mellom himmel og jord. I løpet av to år så har jeg blitt en helt annen person.
Før var jeg den jenta som måtte finne på noe hele tida. Jeg kunne ikke være alene og de få gangene jeg faktisk var alene var det fordi jeg lå og sov henslengt på sofaen hjemme. Tror nok mamma og pappa var ganske fortvila en periode. Jeg var ute på byen så og si hver eneste dag og sov nesten hos en av mine venner i Oslo hver dag også. Jeg tror faktisk at jeg selv trodde at jeg levde ett perfekt liv. Jeg vet at mamma og pappa følte seg som hotellansatte. Jeg var kun hjemme for å spise og innimellom sove, og når det var unnagjort bar det enten på jobb, vors, byen eller bare noe annet sosialt. Jeg valgte venner ovenfor alt og også fremfor familie. Jeg kunne foreksempel velge å være sammen en venninne som jeg visste var veldig falsk istede for å være med familien når de hadde bedt om det. Penger var også ett problem. Det var en måned jeg fikk 10 000 i lønn og i løpet av 2 små uker på byen så var alt borte.. Jeg hadde brukt alle pengene mine på dritt med andre ord.
Herregud, jeg er jo helt annerledes nå.. Man skulle ikke tro dette var meg. Svangerskapet mitt var tøft på alle psykiske måter og jeg ble så utrolig sterk av all den dritten jeg fikk mot meg! Det var en periode da jeg ikke skjønte hvordan dette skulle gå og mest av alt ville jeg flytte langt vekk. Det å få vite at dine nærmeste venner har sviktet deg på det groveste er aldri morro. Men når du er gravid i tillegg og er ekstra følsom så forsterker det alle følelser. Regner med at alle som har vært gravide der ute/ er gravide forstår meg. Heldigvis så jeg lyset ett eller annet sted. Jeg skjønte at "Hallo, dere er bare f******s tapere hele gjengen og jeg fortjener så mye bedre". Jeg har lært at folk som gjør slemme ting ikke har det godt med seg selv! Jeg var heller ikke verdens snilleste før, men det var fordi jeg var veldig usikker på meg selv og tenkte alt for mye negativt. Heldigvis er jeg ikke sånn nå. Jeg bærte nag veldig lenge til disse personene og jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å tilgi. For hvordan skal man tilgi når man ikke engang har fått en unnskyldning? Heldigvis går alt seg til og den dag i dag har jeg kommet over slemme venner osv. Det var vell på ett tidspunkt at jeg skjønte at jeg er egentlig mye bedre enn jeg faktisk selv tror, og jeg må holde på alt positive og gi slipp på alt som er negativt. Så jeg vet at om jeg tilfeldigvis møter en av de som har vært slemme mot meg idag, så kommer jeg bare til å gi ett fint lite smil og gå videre. For hva får man ut av å vise stygge blikk og snakke dritt? - Ingenting.
(Dette er fra ett av de første skiftene på sykehuset i oktober. Man skulle trodd jeg var verdens lykkeligste. Desverre har jeg ikke så mange gode minner fra den tiden).
Den dag idag er jeg ei jente som egentlig har det ganske bra. Jeg har gått ned noen kilo og også fått bemerkninger for det. Sånt gjør noe med selvtilitten, absolutt. Jeg har tilogmed blitt kalt milf og det ser jeg på som ett kompliment! :-) Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap og elsker å kose med verdens fineste Linnea. Tenk at jeg er mamma a! Det er litt kult da. Jeg er mamma til ei jente som har så mange rundt seg som elsker henne og som vil gjøre alt for henne. Livet mitt har liksom fått en mening, om dere skjønner? Jeg lever ikke lenger for å bare være Nina, men jeg lever også for å være den beste mammaen jeg kan være for lille tuppa mi. Det er selfølgelig dager jeg depper fordi jeg vet at mine venninner skal ut å gjøre byen utrygg og jeg vil også være med, men det er nok bare noe av det som følger med å være ung mor. Jeg setter vertfall utrolig stor pris på ting jeg ikke gjorde før. For en måned siden fikk jeg endelig dratt på byen igjen og jeg satte veldig pris på det! Det kan dere banne på. Men det holdt med den gangen for en stund.
(Her er jeg l y k k e l i g ).
Dette ble ett langt og sikkert vanskelig innlegg og lese, men jeg trengte vell egentlig bare få ut litt på tastaturet. Har sitti med en sånn en deilig lykkefølelse idag, har det veldig bra for tiden! :-)
Jeg kommer aldri til å skrive akkurat hva som skjedde i svangerskapet mitt, men det håper jeg dere respekterer. Det er absolutt ikke alt som passer seg å legge ut her i den store dataverdenen. Tenk det å legge ut noe slemt noe, for det blir som sagt aldri slettet fra nettet. Føler heller ikke for å henge ut noen for jeg føler at alt er skværet opp. Jeg vil vertfall ikke at min lille Linnea skal finne bloggen min i fremtiden og se på den som noe negativt! Om hun finner den så skal hun se på den som en fin mammablogg og noe morro for henne å lese :-)
- Nina
Sitte ved hjelp av støtte - Kan, sitter alene litt også, men ikke så mye av gangen
